25 des – Trist at det nesten ikke tas dopingprøver på islandshest

Til daglig jager hun juksemakere innen travsporten. Men Anne Wangen er også opptatt av islandshest og dyrevelferd her også. På halvårsmøtet tok hun for seg dopingproblematikk.

Av Stein Larsen

Anne Wangen er klar på at håndteringen av doping innen islandshestsporten er så som så. Hun er klokkeklar på at doping er en trussel mot hestevelferden, troverdighet, omdømme og fair play.

Samtidig tror hun at det å ikke ta dopingproblematikken seriøst, skaper en avstand til mange unge.

– Ungdommen i dag vil ikke være knyttet til en hestesport som ikke forholder seg til etiske spørsmål. Det er generasjon Z. Det er endringer, mer spørsmål, mer krav. Utfordringene står i kø. Det som kanskje var helt greit før, stilles det spørsmål ved nå. Oppmerksomheten rundt velferden hos hestesporten øker, sa hun.

Mer aktuelt

Den positive dopingprøven under VM aktualiserer spørsmålet i islandshestsporten mer enn noen gang.

– Skal vi håndtere dette må vi være ærlige, gå i seg selv og gjøre de riktige tingene. Skal vi ta tak i utfordringene, må vi gjøre det. Det blir avslørt om vi ikke gjør det. Sier vi at vi setter hestevelferd i sentrum, men ikke gjør det, blir det avslørt. I verste fall kan det resultere i avvisning, lovregulering og i verste fall påbud, påpekte hun.

Stikkordene hennes var åpenhet, forståelse, tillit, ydmykhet, formidling, forskning, kunnskap, holdninger og verdier.

– Det er trist at det tas nesten ingen dopingprøver på islandshest. Ridesporten henger etter. Det virker ikke som om det er midler til å gjøre en skikkelig jobb. Man har 77.000 starter i ridesporten, så tas det 40 prøver. Det er spørsmål om hvor mye man vil legge i arbeidet, sa hun.

VM-prøven

Hun tok også for seg den positive prøven fra VM for islandshester.

– Jeg kjenner ikke hvordan det er vurdert. Men dette er en sport som er regulert gjennom dopingbestemmelsene. Her var hesten sprøytet i en kjeve. Man kan jo starte med å spørre seg om hvorfor den måtte det. Uansett er det rytterens ansvar. Behandlingen av straffesaken handler om troverdigheten til sporten.  Det er veldig fort gjort at vi synes skyld på hverandre, påpekte hun.

Det gjorde ikke Wangen. Hun viset til at det finnes såkalte rapporteringsnivåer. Er funn i prøvene over, så er stoffene virksomme.

– Man er ikke uheldig hvis man har prøver over rapportert nivå. Enten har man bevisst jukset eller så har man vært uheldig med veterinæren sin. Som da kan stilles til ansvar. Det ser man sjeldent. Siste sjans er at man har vært slurvete.