Hvordan blir lavgradig halthet oppdaget hos hester? Og på hvilket bein er hesten egentlig halt? Veterinær Emma Persson Sjödin har studert dette i en doktoravhandling i veterinærmedisin ved det svenske universitetet for landbruksvitenskap.

Fire forskjellige studier inngår i hennes avhandling Evaluation of vertical movement asymmetries in riding horses – relevance to equine orthopaedics. Et stort antall hester inngår i studien, både i Sverige og i andre land.

Ortopediske skader er svært vanlige i hestesport og innebærer et stort dyrevelferdsproblem. Halthet er det vanligste symptomet på ortopediske smerter, og hvis det oppdages tidlig og skaden kan diagnostiseres riktig, øker sjansene for at behandling og rehabilitering vil lykkes og hesten kommer seg.

For å avgjøre om hesten er halt, og hvor haltheten kommer fra, må man studere hestens bevegelser. I mange tilfeller gjøres dette bare ved at veterinæren ser på hestens trav på et hardt og jevnt underlag. Imidlertid har det vist seg at den subjektive vurderingen er veldig vanskelig og usikker, spesielt med lav grad av halthet.

Gjennom biomekanisk forskning vet forskere at asymmetrier i de vertikale bevegelsene til hodet og krysset er gode indikasjoner på halthet på for- og bakben. Med denne kunnskapen er det utviklet moderne objektive metoder som enkelt kan måle og dokumentere asymmetrien i hestens bevegelser.

– Hensikten med denne avhandlingen var å øke kunnskapen om hvordan man tolker asymmetrier i hestens bevegelsesmønster i forskjellige situasjoner, sier Emma Persson Sjödin.

Tidligere undersøkelser har vist at over 70 prosent av hestene i trening, som anses som friske av rytteren, har bevegelsessymmetrier. Asymmetriene var ofte like store som de var hos hester som ble undersøkt på en klinikk for mild halthet.

Kan asymmetrien være forårsaket av smerte?
For å undersøke om asymmetrien var forårsaket av smerte, ble en gruppe hester behandlet med betennelsesdempende medisiner. Effekten ble målt før og etter med det objektive systemet Lameness Locator. Ettersom medisinen ikke ga en klar effekt, vekket den tanker om at asymmetrier kan være en naturlig biologisk variasjon, men det kan heller ikke utelukkes at mange av hestene har et smerteproblem som ikke reagerer på behandlingen som ble testet. For eksempel kan det være en kronisk eller nevropatisk smerte.

Når man undersøker halthet, hender det ofte at hestene blir ridd. Emma Persson Sjödin studerte hvordan rytteren påvirker hestens bevegelsesmønster, inkludert når man rir lett i trav. Lettridning kan allerede på rett spor gi en asymmetri som ligner på en liten halebenhet, men som skifter ben når rytteren bytter seteben i salen. Det viste seg at nettopp lettridning kan skjule eller forsterke haltheten til en allerede asymmetrisk hest.

– For både trenere og ryttere er det viktig å ta til seg denne kunnskapen og ta hensyn til endringer i hestens måte å bevege seg på når man rir, for eksempel hvis det er stor forskjell på setebenene eller de forskjellige svingene på en volte, sier hun. Kunnskap er også viktig for veterinærer, slik at en hest ikke forveksles med å være halt bare fordi rytteren rir lett.

I en halthetsundersøkelse kan det være vanskelig å oppdage halthet i bakbenet. Hester kan også nikke på hodet for å avlaste det dårlige bakbenet slik at de ser ut til å være halte på samme sides frambein, noe som kan forvirre veterinæren.

– Det er stor risiko for at du mistolker hodet som nikker til å være en skikkelig halthet på forbeinet og at du begynner å undersøke feil bein, noe som forsinker eller hindrer hesten i å få en riktig diagnose, sier Emma Persson Sjödin.

De to siste studiene undersøkte derfor om mankens bevegelse kan brukes til å skille en ekte forbenhalt fra en falsk hodenikking. Hypotesen viste seg å være helt riktig. Ved å måle mankens bevegelser var det mulig i de fleste hester å se om haltheten kom fra bak- eller forben.

Avhandlingen er finansiert av Horse Research and Formas Foundation.

Kilde: Sveriges Landtbruksuniversitet