30 des Selvstendige utøvere i tett søster-samarbeid

Frøydis og Mildrid Musdalslien konkurrerer begge på høyt nivå, og hjelper hverandre når det trengs.

Av Marit Glærum

Foto: Privat

Vi i Norsk Islandshestforening er velsignet med et knippe trofaste, gode sponsorer, og blant dem er Sætra Islandshester, eid av Trond Musdalslien. Trond er daglig leder i Anlegg Øst Entreprenør, og har mang en gang bidratt til at konkurransebaner både inne og utendørs har stått klar til å ta imot tøltende høver. Døtrene Frøydis og Mildrid har begge vært aktive deltagere i islandshestsporten i flere år. 

– I begynnelsen var det pappa og broren vår Paul som var med oss som hestepassere, og gjorde jobben i stallen. Men pappa har fått et stort nettverk i sporten så nå er han mest å se i tribuneområdet, og det er egentlig like greit, for han er nok den av oss som blir mest nervøs. Dessuten liker vi begge å gjøre alt arbeidet med hesten selv, smiler Mildrid. 

For øyeblikket konkurrerer Mildrid på hingsten Kolbakur frá Morastöðum, og 2023 var deres andre sesong sammen. 

– Jeg er egentlig fornøyd, og syns det gikk bedre enn året før. Jeg må innrømme at jeg har måtte endre litt innstilling. Det er lett å legge et stort press på seg selv når man sitter på såpass gode hester, og selv har jeg hatt en tendens til å henge meg litt for mye opp i karakterene. Jeg har også brukt litt for mye krefter på å sammenligne meg med andre. Men nå har jeg endret hele prosessen, og jobber ut i fra at hesten og jeg er et team som stadig skal bli bedre kjent og finne ut av hverandre, forteller hun, og legger til:

– Det er mye mesteringsfølelse i å finne den roen og stole på at det er veien, fremfor å jage de høye tallene. Alle feilene jeg gjør, må jeg prøve å høste lærdom av, og jeg jobber med å bruke dem til å forbedre meg fremfor å grave meg ned akkurat i det som skjedde. 

Mildrid bor i Oslo og er student. Kolbakur står oppstallet på Stall Myra i Mjøndalen. Her står også Mildrids tidligere konkurransehest Falmar fra Ketilstödum og den yngre hingsten Blakkur fra Enighed. Mildrid er i stallen cirka fire dager i uken, og da er det primært Kolbakur hun rir. 

– Det avhenger litt av hva jeg har av tid om jeg også rir en av de andre. Men Falmar ris uansett ukentlig av min venninne Mari Odenrud, og Blakkur er det Thomas Larsen som har hovedansvaret for. Han skal også starte han den kommende sesongen, så det blir veldig spennende, det er en god hest, sier hun. 

Tidligere stod både Frøydis og Mildrid oppstallet på Stall Solhaug hos Gry Hagelund i Hamarområdet. 

– Da var vi jo enda tettere i hestehverdagen, så det ble helt klart en endring når den epoken var over, sier søstrene, som også er enige om at endringen kanskje var til det bedre. 

– Vi har begge blitt mer selvstendige, kanskje særlig jeg, sier Frøydis. 

For Frøydis bor fortsatt på Lillehammer, som er jentenes hjemby.  Frøydis sin hest, Kormakur frá Miðhrauni, står oppstallet hos Erik Andersen og Andre Ziemann på Stange. Her får hun tett oppfølging, noe som har gjort at hun har nådd riktig langt. Sommeren 2023 ble hun og den svarte hingsten tatt ut til VM i Nederland. 

– Det var virkelig en opplevelse, og vi ble mange erfaringer rikere, noe jeg syns er kjempefint. Jeg lærte mye om hvordan jeg skal håndtere mine egne konkurransenerver. Arrangementet er så stort, og det er mange som har øynene på akkurat deg når du er inne på banen. Det er mye mer å forholde seg til så mange plan på et så stort stevne. Det høres kanskje rart ut, men Nordisk er på en måte ingenting i forhold, sier hun. 

Til VM hadde hun med seg søster Mildrid som hestepasser og coach. 

– Det var skikkelig fint å kunne være med på den måten, smiler Mildrid, som prøver å gi Frøydis best mulig rom til å prestere.

– Det kan jo bli lange dager på stevneplassen. T2-klassen gikk for eksempel veldig seint, da tok jeg meg av hesten på dagen og lot Frøydis reise å trene, og tenke på seg selv. Det er mye bedre enn å tråkke rundt og se på hvordan de andre gjør det, meddeler hun. 

Søstrene planlegger gjerne stevnesesongen sammen, og far Trond har også noen ønsker når reiseruter skal legges.

– Når det er sagt, hvis det er noen stevner det ikke passer for den ene, men den andre vil, så reiser vi selvfølgelig alene, legger de til. 

På stevneplassen vil begge gjerne ordne alt med hesten selv, nettopp for å føle på at dette er selvgjort. 

– Og så prøver vi å gi hverandre støtte, men også rom. Vi er jo søstre, så det kan jo fort bli litt mye følelser. Men vi prøver å spørre litt om det er noe den andre trenger, uten å trene seg på, sier de samstemt. 

Selv om far Trond prøver å holde seg på tribunen, for å ikke spre sine nerver til de to konkurrerende døtrene, har han en aktiv rolle i familiens hesteliv. 

– Vi har et par hopper vi avler på. Det er i hovedsak pappa sitt prosjekt, forteller Frøydis. 

Målet med avlen er å ta fram egne hester de kan konkurrere på, men det er også litt for at det bare er gøy å avle, og å følge de små frem til ridbare kompanjonger.

– Det står fire hester hos Agnar og Anne Stine på Gavnholt i Danmark som er våre. To voksne hopper og to unghester, også hopper. De to sistnevnte heter Fidla fra Gavnholt, født i 2021, og Tilvera fra Gavnholt, født i 2022. Begge har gode stammer, Fidla er etter Grímur frá Efsta-Seli og ei hoppe som heter Fjóla frá Kirkjubæ. Tilvera er etter Heimir fra Hyldsbæk og Tindra frá Teigi II, forteller Mildrid. 

Den ene avlshoppa, Æska fra Feti, er bedekt med Mildrids Falmar.

– Det er aller mest for å beholde litt av Falmar enda lenger, smiler hun. 

Den andre avlshoppen, Ronja fra Troldbjerg, ble ikke bedekt i 2023, og blir muligens å se på konkurransebanen kommende sesong. 

Så, blir det spennende å se om det i fremtiden blir på egen avl vi får se søstrene Musdalslien på konkurransebanen. Bidraget til familien er uansett viktig for Norsk Islandshestforening og vi takker så mye for samarbeidet, og ønsker et godt nytt stevneår i 2024!