Av Christina Kryder Pedersen, Cand. Agro, St. Hippolyt                                           
Oversatt og tilrettelagt av K. Stenbro, St. Hippolyt Norge
Foto: Mette Sattrup

Etter en sommer, fin for noen, ikke så bra for andre, men man kan vel kanskje være enige om at tørke ikke har vært det største problemet, er det nå på tide å tenke på vinterens fôring – og eventuelle utfordringer.

Hestens spiseatferd
Hester spiser ca. 16-18 timer i døgnet når de går på beite, noe som er deres naturlige spiseatferd.  Når den står oppstallet betyr det ofte at den ikke har samme mulighet for å spise disse små og hyppige måltidene. Når tiden mellom måltidene blir for lang og selve måltidene for store, kan dette gi store utfordringer til tarmsystemet. Derfor er det viktig å overveie om fôringsrutinene stemmer overens med hestens spisebehov. Små, hyppige måltider igjennom døgnet eller hvis hesten kan tåle det, vil jo fri adgang til grovfôret være optimalt for hestens fordøyelse.

Grovfôr – basen for en sunn og velfungerende tarm
Grovfôr består primært av fiber og danner basen for hestens fôring. Anbefalingene er 1,5 kg tørrstoff pr. 100 kg hest, noe som betyr at en hest på 500 kg som minimum bør få 7,5 kg tørrstoff pr. dag. Hvis der fôres med wrap med 75 % tørrstoff, så skal vi altså opp i ca. 9,5 kg wrap om dagen – såfremt hesten ikke får annet grovfôr i tillegg. For å kunne regulere hestens vekt og muskulatur er det naturligvis viktig å se på hva grovfôret inneholder – så det kan lages en avbalansert fôrplan. Dette gjelder både hvis hesten har tendens til å bli for tykk eller for tynn. Det kan derfor være en god ide å ha analyse på grovfôret, enten kjøpe med analyse, eller få laget en selv på det innkjøpte grovfôret.

Høy, wrap eller ensilage bør selvfølgelig være den delen som fyller mest av av den daglige fôringen. Men noen ganger kan det være vanskelig å skaffe nok, godt grovfôr.  Da kan det være aktuelt å se på alternativer. Som supplement til grovfôret kan bl.a. halm og frøgress brukes. Begge deler inneholder imidlertid en forholdsvis stor andel ufordøyelige fibre, som gjør at de dermed ikke dekker hestens næringsbehov. De fungerer imidlertid utmerket som et supplement for ekstra tyggeaktivitet og fibre til mage-og tarmkanalen. Det anbefales ikke at andelen halm utgjør mer enn 30% av den totale grovfôrrasjonen. Dessuten gjelder det jo som ved alt annet fôr, at det er av god hygienisk kvalitet.

I tillegg finnes det en rekke fibertilskudd som kan brukes som supplement til grovfôret. For eksempel snittet høy, Lucerne eller oppbløtte høy- og Lucerne eller høy i form av pellets. Disse kan gis som krybbefôr uten å tilføre flere kalorier, men økt tyggetid og økt fibertilskudd. Fiberprodukter har ofte et lavt sukker- og stivelsesindhold, samtidig som de leverer en større diversitet til hestens tarmflora. Diversitet til tarmen kan ha avgjørende betydning for hestens velbefinnende og fôrutnyttelse. Dessuten gir høypellets eller andre typer fiberpellets som bløtlegges i vann en god og langvarig metthetsfornemmelse.  De kan med fordel gis til kvelds, når hesten ofte står mange timer uten tilgang til mat.

Grovfôr kan variere markant fra høst til høst og fra mark til mark, så et skifte i grovfôret kan være en stor omstilling for tarmens mikroflora. Å bytte grovfôr kan derfor utgjøre en like stor risiko med hensyn til kolikk og diaré som alt annet fôrskifte.

Kraftfôr
Kraftfôret avbalanseres i forhold til grovfôrrasjonen og sikrer at hesten dekkes med tanke på næringsstoffer, som bl.a. vitaminer, mineraler og proteiner. Gjennom riktig kraftfôrtildeling fås også en lang rekke hjelpestoffer som har gode egenskaper for hestens fordøyelse. Ved oppstart av nytt kraftfôr eller bytte mellom forskjellige kraftfôrtyper er det viktig med en gradvis tilvenning.  For å unngå at fordøyelse eller tarmflora blir påvirket kan det være smart å følge noen enkle råd.

«For å gjøre skiftet fra en fôrtype til et annet så skånsomt som mulig, er det viktig å gjøre overgangen over en lengre periode. Man kan for eksempel bytte ut ¼ del av det gamle fôret med det nye hver 2-3 dag. Det vil si at fôrbyttet tar 10 -14 dager. Jo større mengde fôr som gis, jo lengre tid bør en bruke på omstillingen.”

Hvordan skal jeg lese og forstå etiketten på fôrsekken?
Å lese og forstå fôrsekkens etikett kan være vanskelig hvis man ikke har kjennskap til gjeldende lover og regler når det gjelder deklarering av hestefôr. Hestefôr skal ikke deklareres på samme måte som fôr til produksjonsdyr. I tillegg kan det være forskjell på hvordan ingrediensene er bearbeidet, om det er økologisk, GMO eller non-GMO, samt om mineralene er organiske eller uorganiske. Fôrets innhold varerier også mye, og et fôr med 3 ingredienser kan godt ha samme mengde energi og protein som et fôr med 45 forskjellige ingredienser. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det er samme slags protein, samme aminosyreprofil eller samme type energi i sekkene. Det kan derfor være smart å sette seg inn i hvilke ingredienser fôret inneholder, sjekke hvilke ingredienser som leverer protein av høy kvalitet, så hesten får den type energi den trenger. Dessuten er det også forskjell på stivelse- og sukkerkilder og hvordan disse er blitt bearbeidet. En overvektig hest som ikke er i arbeid, har stadig behov for energi fra fôret den får, men energien skal være en helt annen type enn til en prestasjonshest som er i hårdt arbeid hver dag.

Fôrets sammensetning
Fôrets sammensetning kan være vanskelig å forstå. I sammensetningen skal navnet på hvert enkelt fôrmiddel angis i rekkefølge etter fallende vekt. Angivelse av vektprosenten er ikke påkrevet. Kun, hvis råvarene beskrives i tekst eller på annet vis er fremhevet i merkingen på bilde eller i grafikk, skal vektprosenten oppgis. Det er derfor ikke alltid like lett å se hvor mye av den enkelte råvare fôret faktisk inneholder. Da kan det være nødvendig å kontakte fôrprodusenten for ytterligere informasjon.

Fôrets næringsinnhold og tilsetningsstoffer
Der er forskjell på analyserte- og tilsatte næringsstoffer. Når fôret beskrives står det ofte øverst en sammensetning; analysertinnhold og tilsetningsstoffer. Det analyserte er næringsinnholdet som energi, råprotein, råfibre, råaske, råfett, sukker og stivelse. Elektrolytter, vitaminer og mineraler opplyses som tilsatt fôret, mens vitaminer og mineraler som naturlig forekommer i fôrets råvarer, ikke deklareres.  Det kan skape forvirring når produsenten setter sammen fôret ut fra råvarens naturlige næringsinnhold. Produsenten kan for eksempel velge å tilsette mindre E-vitamin, fordi en eller flere av de andre ingrediensene har et høyt E-vitamin innhold. Et eksempel på dette kan være maiskim eller solsikkekjerneolje, som begge er ingredienser som naturlig har et høyt innhold av E-vitamin. I dette tilfelle ser det ut som fôret inneholder mindre E-vitamin, fordi tilsatte mengde er mindre, selv om det naturlige innhold i fôret faktisk er høyere.

Hvordan velger jeg fôr til hesten min?
Når riktig fôr skal velges kan det være vanskelig å velge bare ut fra opplysningene på sekken. Etiketten forteller sjelden noe om hvordan fôret er produsert. Dette skyldes at der er helt klare regler for hva som skal stå og kan stå på en fôrsekk. Det kan f.eks. stå på sekken at fôret inneholder korn, men ikke noe om- eller hvordan kornet er bearbeidet før det blandes i fôret. Det finnes mange måter å bearbeide fôr på, og for noen kornsorter er det meget viktig at det er bearbeidet innen det fôres til hesten. Informasjoner om mineraler og vitaminer står heller ikke alltid på sekken, så det kan være vanskelig å finne ut av om det er organiske mineraler eller naturlige vitaminer som er brukt i fôret. Derfor anbefales det alltid å ta kontakt med fôrleverandøren eller fôrrådgiver for å få riktig informasjon. På denne måten oppnår du en optimal fôrplan og utnyttelse av fôret.