Vinteren banker på døren. Er du blant de som lurer på om hesten har det best med eller uten dekken?

Veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Cecilie M. Mejdell, holdt et lærerikt foredrag om dette temaet i forbindelse med årsmøtet til Norsk Islandshestforening i 2018. Artikkelen har tidligere vært publisert i Islandshestforum 5/2018.

Kroppen produserer varme
Stoffskiftet, metabolismen, produserer  varmen i kroppen. Stoffskiftet  varierer mellom  individer. Hos mennesker har eksempelvis menn  et høyere stoffskifte enn kvinner. Stoffskiftet varierer etter fysiologisk status, slik at drektighet, melkeproduksjon og vekst gir et høyere stoffskifte og dermed en høyere varmeproduksjon. Hormonet tyroxin  påvirker stoffskiftet.
Muskelaktivitet er en viktig  faktor for varmeproduksjon. 20 prosent av energien går til bevegelse, resten til varme. Muskulatur er mer enn de store kroppsmusklene. Glatt muskulatur, som i tarmveggen, produserer også varme.

Varmetapet
Vi taper varme som produseres i kroppen til omgivelsene så lenge denne temperaturen er lavere enn temperaturen på kroppsoverflaten.
Andre kilder til varmetap, er for eksempel ved strømning – varmetap til væske eller luft i bevegelse, stråling – til en kald flate et stykke unna, og ledning – gjennom direkte kontakt, for eksempel med et liggeunderlag. Det er derfor viktig at dette ikke er vått, siden vann leder varme godt.
Fordampning via huden, svette, er også kilde til varmetap som er svært viktig når det er varmt i været. Hesten er et av våre dyr som har mest svettekjertler. Når svetten fordamper  krever energi, og denne energien tas fra hudoverflaten. Griser har ikke svettekjertler, så hvis de skal prøve å bruke noe av samme mekanisme, vil de rulle seg i fuktig jord eller leire som gir et fuktig lag på kroppen. Når dette tørker opp, tar det varme fra huden. Ingen av våre andre dyr har samme antall svettekjertler som hesten.

Andre kilder til tap av varme
Hunder har få svettekjertler. De bruker pese-mekanisme. Et dyr som er varmt, for eksempel har feber, puster hurtigere.  Hos en hest i arbeid kan luftskiftet komme opp i 1800 liter i minuttet. Det gir stort varmetap.
Urin, avføring og melk avgir også varme fra kroppen.

Forhold ved hesters anatomi som påvirker varmetapet
– Kroppsoverflate i forhold til kroppsmasse.
Forholdet mellom kroppsmassen som produserer varme og hudoverflaten som taper den, er viktig i forhold til hvor mye varme som tapes. En edelt bygget hest, med slank kropp, lang hals og lange lemmer,  har stor overflate og taper mer enn en tettbygget hest. En stor hest vil takle kulde bedre enn en liten hest med samme kroppsbygning, fordi kroppsoverflaten er relativt sett er mindre på en stor hest enn på en liten hest.
Føll og unghester vil ha en større overflate enn en voksen hest, så der vil unge hester ha et større varmetap enn eldre.

Forhold ved hester som påvirker varmetapet – isolasjon
Hårlaget beskytter mot varmetap, men kan også beskytte  mot oppvarming. Her nord tenker vi mest på kulde. Hårlaget er dels genetisk bestemt, men hvor lant og tykt hårlaget blir, påvirkes også av klimaet hvor hesten lever og hvordan den oppstalles.  Utviklingen av pels styres av lyset. Når dagene blir korte vokser hårlaget, og når dagene blir lengre begynner hesten å røyte. Varmblodshester har oftest kortere vinterpels og dessuten tynnere hud enn kaldblodshester, og er derfor dårligere «isolert». Noen raser, som islandshester og fjordinger, har en egen evne til å danne underhudsfett når tilgangen på mat er god, som også virker isolerende mot kulde når vinteren kommer.

Mekanismer for temperaturregulering – kortsiktig
Varmeveksling i beina gjør at f.eks. måker kan stå på isen uten å fryse. Prinsippet er at det varme blodet i arteriene som kommer fra kroppen, varmer opp det kalde blodet i venene som kommer fra føttene, før blodet går tilbake til kroppen. Et liknende system har også hester i beina.
Blodkarene i huden  spiller en viktig rolle i temperaturreguleringen. Når hesten er varm,  utvider blodkarene i huden seg (vasodilatasjon). Dermed øker blodgjennomstrømmingen i huden og varmetapet til omgivelsene øker. Når det blir kaldt, trekker blodkarene i huden seg sammen (vasokonstriksjon), blodgjennomstrømmingen reduseres og varmetapet blir mindre.
Piloereksjon vil si at hårene reiser seg. Ved å heve og senke hårene reguleres tykkelsen på hårlaget og dermed mengden isolerende luft i hårlaget. Slik kan hesten «ta av eller på seg jakken».
Hvis det er varmt, og de nevnte mekanismene over ikke er tilstrekkelige, vil hesten begynne å svette.

Piloereksjon vil si at hårene reiser seg og regulerer mengden isolerende luft i hårlaget.

Atferd som ledd i  temperaturregulering
Hvis en hest føler seg for varm eller for kald, vil den bli motivert å gjøre noe med de. Dette er den viljestyrte delen av temperaturreguleringen. En hest som føler seg kald vil forflytte seg til et varmere sted, trekke bort fra vinden og finne le, eller stå tett i flokk for å få varme sammen.
Ofte ser man at hester stiller seg med rompa mot vinden. Noen kan begynne å springe mer når det er kaldt. Musklene produserer jo mye varme. En annen måte å skape varme fra muskelarbeid på, er å skjelve, som er en ikke viljestyrt prosess.
Hesten kan dessuten velge å la være å legge seg ned hvis underlaget er fuktig og  trekker varme fra hesten. Føll og unghester  er mer avhengig av drømmesøvnen, hvor de ligger, og  vil derfor legge seg.

Tilpassing på lengre sikt til et kaldt klima
Hesten kan da utvikle tettere/lengre hårlag og øke stoffskiftet, noe som  krever mer mat. Hester som år ute om vinteren, trenger mer mat!

Noen begreper
Komfortsonen er det temperaturområdet hesten foretrekker. Komfortsonen  ligger innenfor den termonøytrale sonen, som er det temperaturområdet hvor hesten ikke trenger å svette eller bruke muskelarbeid for å regulere kroppstemperaturen. Under nedre kritiske temperatur begynner kroppstemperaturen å synke fordi mekanismene for å opprettholde temperaturen ikke lenger er tilstrekkelige. Over øvre kritiske temperatur begynner kroppstemperaturen å stige.

Nedre kritiske temperatur
Nedre kritiske temperatur for et nakent menneske er 27 grader (tilsvarer vår hudtemperatur). Er det kaldere, vil kroppen miste netto varme til omgivelsene. Nedre kritiske temperatur hos hester er ingen fast størrelse, men avhenger av rase, alder, tilvenning, kroppshold, fôring mv., og vil variere fra studie til studie. Eksempelvis er den funnet å være minus 15 grader for kuldeakklimatiserte, voksne Quarterhester.

Hestens strategier
– Kaldt vær
I kulde reiser hårene seg og blodstrømmen i huden reduseres. Hestene står ofte tett sammen, og er halen trukket inn. Hesten utnytter sola og/eller oppsøker varmere steder. Hvis den skjelver, fryser den. Hesten har behov for mer energi og spiser mer.
– Varmt vær
I varmt vær utvider blodkarene seg huden  slapper av. Hårene i hårlaget legger seg ned. Hesten  oppsøker  skygge og vind, og respirasjonen øker. Dersom dette ikkeer nok, vil den svette. Vanntapet i svetten må kompenseres ved at den drikker mer. Da legger hesten ned hårlaget, svetter og drikker mer.

I kulde søker hester gjerne sammen i flokk.

Rutiner som påvirker evnen til temperaturregulering
En stall, et hus eller et leskur, et sted hesten selv kan velge å gå inn eller ut, gir et valg for hvordan den kan regulere temperaturen.  Klipping/barbering  fratar hesten mulighet til selv å regulere varmetapet ved å reise/legge hårene. Dekken bidrar til å holde hesten tørr og isolerer mot kulde når det er ekstra kaldt i kaldt vær,  forstyrrer i stor grad  hestens mulighet til å kvitte seg med overskuddsvarme.
Det er viktig å ha mye vann, og om drikkevannet er litt oppvarmet vinterstid, kan hesten drikke uten å tape temperatur. De fleste hester foretrekker å drikke lunkent vann. For lavt vannopptak kan øke risikoen for forstoppelseskolikk.
Tilgang på fôr gir hesten selv mulighet til å spise mer for å øke energiomsetningen. Til og med halm har en verdi fordi den gir muskelarbeid (i tarmen). Tykke hester bør ha tilgang til halm å tygge på, slik at de kan øke varmeproduksjonen uten å legge på seg.

Nordisk forskning – hestens temperaturregulering
På Lian Gård, Tynset, fulgte man en flokk med 40 islandshester i alderen 1-4 år gjennom fire kalde vinterdøgn. Hestene hadde leskur og ble foret ute. De valgte å være ute 70 – 75 prosent av døgnet, men med variasjon mellom døgnene.  Alle hestene brukte leskuret, men i ulik grad. De var mest inne om natten, og hester som lå, la seg nesten alltid på halmen inne.

Hestene var mer inne i kaldt vær, til tross for samme temperatur inne og ute. Antakelig er årsaken til dette er at hesten har mindre varmetap i form av stråling når de er inne, selv ved samme temperatur.
Snø hadde ingen effekt på tiden hestene tilbringer inne. I vind oppsøkte hestene le, ute eller inne, mens de tilbragte mer tid inne i regn.

Ander studier av utegangshester viser at de tilbringer relativt mer tid innendørs i vind og regn og når det er ekstra kaldt vinterstid. Imidlertid viser mange studier at hester brukes leskur mye om sommeren. Om sommeren gir leskuret skygge og ofte lavere temperatur enn ute, samt beskyttelse mot stikkende insekter.

Oppstallede hester ute i luftegård – bruk av leskur med / uten tilleggsvarme
Ved et  valgforsøk ved Sandnessjøen vinterstid  fikk 18 hester, som gikk uten dekken i luftegård på dagtid, tilgang til leskur med og uten varme. Man så at varmblods ponnier og  hester foretrakk det varme rommet oftere enn kaldblodshester, og at kroppshold og pelskvalitet påvirket valget. Leskurene ble mest brukt ved vind og nedbør. Man så også økt fysisk aktivitet i kaldt vær. Samme forsøk ble gjort med hester som gikk med dekken. Dekkenet reduserte bruken av leskur noe, men erstattet ikke leskur.

Effekt av klipping
Klipping øker varmeavgiften og gir derfor en mer effektiv varmeavgift under trening og raskere restitusjon etter trening . Et intakt (kort) hårlag tilsvarer isolasjonen i et 100 grams dekken.
Dekken rett etter fysisk anstrengelse øker restitusjonstiden.
Har du barbert hesten og må bruke dekken, er det ditt ansvar som hesteeier å skifte dekken slik at dette til enhver tid blir passende for hesten.

Har du barbert hesten, må du sørge for at den til enhver tid har riktig dekken.

Ønsker hester dekken?
På to staller utenfor Trondheim lærte 23 hester av ulike raser å kommunisere med mennesker ved hjelp av symboler.  Hestene lærte å skille mellom tre ulike symboler: «dekken på», «dekken av» eller «ingen endring», og brukte mulen til å berøre riktig symbol. Hestene ble testet under ulike værforhold.
Hva var resultatet, når vil hesten ha på dekken? Hestene ønsker dekken i kjølig vær med regn og vind, og i streng kulde. De ønsket ikke dekken ved moderate temperaturer uten regn og vind. Knapt en hest ønsket å ha på dekken når det er over 10 varmegrader og ikke regn. Det er likevel individuelle forskjeller å ta hensyn til, som alder, eventuell sykdom, kroppshold, mv.

Svett hest på vinteren, stall, dekken eller rett ut uten dekken?
Vi har ikke undersøkt hva hestene selv foretrekker etter at hesten er ridd svett om vinteren. Vi vet at dekken rett etter fysisk anstrengelse øker restitusjonstiden, at det tar lenger tid før kroppstemperatur, puls og respirasjon er nede på basalnivå. Noen dekken kan gjøre at hesten tørker raskere opp og vi vet at  et tørt hårlag isolerer best i kulda. Men vent litt med å legge dekken på en svett hest, ikke legg det på med en gang!

Leskur eller dekken?
Leskur gir beskyttelse mot vær og vind, hele året. Om sommeren gir det skygge og insektsbeskyttelse. På utegang kan hesten selv velge å bruke det når den har behov for det.
Et dekken holder hesten varm og tørr, og et dekken kan være helt nødvendig dersom hesten er klipt. Men det er lite fleksibelt når været endrer seg. Hestens naturlige varmeregulering ved utvidelse av blodkar i huden og gjennom svette virker ikke – det kan bli for varmt.

Råd ved utegang hele døgnet
Hestene må være i middels godt hold, og de må ikke være klippet.
Sørg for gradvis tilvenning. Hesten må har fri tilgang til leskur med tørt, varmeisolerende liggeunderlag. Utformingen av leskur og dens åpninger er viktig for at alle hestene får tilgang til leskuret.

Sørg for at hestene har fri tilgang til noe å ete, og at de har temperert drikkevann. Stimuler hestene til bevegelse, og bruk nok tid på tilsyn. Føll krever særlige hensyn.
Råd ved oppstalling, daglig luftegård

Hester som står oppstallet innendørs, må hver dag omstille seg til utetemperaturen, og overgangen fra stalltemperatur blir brå når det er kaldt ute.  Dersom hesten er klippet, bruk dekken, og skift dekken etter været. Leskur har den store fordelen framfor dekken ved at det er mer fleksibelt, særlig når været endrer seg i løpet av dagen.

Luftegårdens størrelse er av betydning. Det må være plass nok til at hestene  kan springe. Mange luftegårder er altfor små. Stimuler til bevegelse, ha helst flere sammen, for hester må ha et sosialt liv! Dekken vanskeliggjør den sosiale pelspleien mellom to hester.

Ytre faktorer som påvirker varmetapet

• Temperaturdifferansen – jo større temperaturdifferanse, jo større varmetap.
• Nedbør – vått hår isolerer dårligere enn tørt hår
•  Vind – gir økt varmetap
• Luftfuktighet – høy luftfuktighet om sommeren reduserer fordampningen av svette i forhold til når luften er tørr
• Underlaget – hvor hesten skal ligge – bør være tørt
• Solstråling –  om vinteren ser man at hester stiller seg med bredsiden mot  sola for å utnytte varmen. Om sommeren kan hesten bli for varm om den ikke har skygge.